Vondt i mammahjertet

Jeg har egentlig ikke lyst til å dele dette. 

Hvorfor gjør jeg det likevel da? Fordi jeg har så vondt i hjertet og  må bare få det ut av meg. Jeg vet ikke hva jeg har gjort så galt at jeg fortjener alt dette her.  

Britt Ida ble i Sverige med faren for at jeg skulle konsentrere meg om butikken. Jeg sier ikke at det har vært umulig sammen med henne her, stort sett har vi klart oss bra, men jeg ser at akkurat nå må jeg holde butikken åpent så mye som mulig, fordi begynnelsen har vært røff og det er bare nå det begynner å gå bra. 

Det blir urettferdig mot Britt Ida å ha henne i butikken 12 timer, men jeg kan ikke bare stenge butikken når jeg får lyst til dette. I tillegg har de begynt å renovere andre etasjen her hvor jeg bor, så uten vann og toalett er det litt vanskelig å bo her med en baby. 

Hun ble derfor i Sverige. Jeg var litt usikker på hvordan dette skal gå, fordi mannen min skal også jobbe og jeg kan ikke forvente at moren min skal ta fri og sitte barnevakt. Jeg følte i hjertet at det ikke er den beste løsningen, men hadde ingen andre heller. I dag ringte først mannen min og sa at de drar hjem til Estland, fordi han kan ikke jobbe med barnet (noe jeg egentlig forstår), at han skal prøve å selge alt vi har for  å klare oss for øyeblikket (har vi noe å selge tenkte jeg selvfølgelig, men...). Og da ringte mor som grått fordi hun ikke kunne passe Britt Ida før mandag. 

Plutselig følte jeg meg som verste mor i hele verden - jeg hadde reist fra datteren uten å være 110% sikker på at alt er under kontrol, hvordan kunne jeg ha tenkt at de kan passe på Britt Ida når de jobber. Selvfølgelig kunne jeg ikke la mannen min miste jobben og dra tilbake til Estland, det kan bare bety en ting - vi mister hjemmet vårt. Vi har allerede mistet alt (bortsett fra familie og venner) og jeg kunne ikke engang tenke at vi plutselig kunne også være uten hjem. Selv om vi ikke bor der akkurat nå.

Skal jeg stenge butikken og dra til Sverige tenkte jeg. Men kan jeg det? Kan jeg bare stenge butikken - det er jo også jobb, og som sagt er det akkurat nå viktig å holde åpent. I tillegg husket jeg at jeg ikke kan dra hvor som helst fordi jeg har ikke en eneste krone i lomma.

Jeg snakket med tanten min i Estland. Hun sa at hun kan passe på Britt Ida til neste gang vi skal til Estland om en uke, jeg ble lettet, mannen min mister ikke jobben pga meg og barnet. Og jeg kan holde åpent.  Men hvordan skal jeg få Britt Ida til Estland uten en eneste krone? 

For å gjøre en lang historie kort(ere), sitter søsteren min nå i bussen og skal senere i kveld ta flyet til Stockholm og jeg har lånt penger for å kjøpe returbilletter.  Det gjør så vondt når jeg tenker på at det virker som om Britt Ida forstyrrer alle, ingen har tid til henne, ingen vil ha henne. Til og med hennes mor og far. 

Jeg bryr meg ikke om det at jeg ikke har penger til mat eller noe annet, at jeg må finne en mulighet til å betale tilbake penger jeg lånte fra venner, jeg tenker på bare på stakkars lille Britt Ida som "forstyrrer" alle. Hun som er så søt og morsom. Det eneste som trøster meg, er at hun skal være sammen med tanten og min søster i Estland. Jeg vet at hun kommer til å storkose seg der. 

Men jeg sitter likevel her med den verste følelsen jeg har opplevd i mitt liv. Den følelsen når du vil være sammen med datteren, men kan ikke... Jeg vet hva det betyr å elske barnet sitt, men til i dag viste jeg ikke hva det betyr når mammahjertet har det vondt.

Det sies at det som ikke dreper gjør deg sterk. Jeg vil ikke være sterk, fordi den følelsen dreper uansett.