Mørke skyer. Og solskinn.

 Vi har hatt de vanskeligste dagene i vårt liv. Vi mistet restaurantet vi eide i Tallinn. Egentlig er det en lengre historie, men jeg orker ikke  å skrive om det. Vi mistet noe vi elsket, som var gjort med gode tanker og varm hjerte, med beste intensjoner - restaurantet var en viktig del av livet vårt.  Vi elsket dette stedet, det var vår drøm som vi oppfylte.
Det gjør vondt  å miste noe som betyr så mye for deg. Jeg vet at ingenting i livet  skjer uten årsak og at det til slutt er bra for noe, men akkurat nå klarer jeg ikke å forstå det. Jeg prøver  å være sterk, men det er en ting som gjør det så innmari vanskelig.

En av våre ansatte deler informasjon i Facebook som absolutt ikke er hele sannheten. Ja, vi begge gjorde feil, men å kalle meg en svindler som ikke betalte lønn for å bli rik selv er så langt fra sannheten som Neptun fra Sol, men mennesker vet ikke alle faktene og deler dette i Facebook, i diverse forum, diskutere og snakker stygt om meg og mannen min, som om vi hadde vært de verste personene i verden.
Vi mistet alle våre sparepenger, har ingenting igjen, men i sosiale medier snakkes det om meg og mannen min som om vi hadde bygget et slott i Abu Dhabi   og rømt med millioner. Og det finnes mennesker som tror på det, jubler for at svindlere ble tatt.
"Hvorfor skriver du ikke din versjon da?" spør de, "har du likevel noe å skjule?". Nei, det har jeg ikke, men jeg kan ikke snakke om alt, før jeg vet hvilke konsekvenser denne "sannheten" fra den tidligere ansatt egentlig har.

Jeg får i hvertfall trussel og hate-mail. Det er vanskelig å  være sterk. Vi har ingenting igjen. Bare mørke skyer.

Eller vent. Det finnes faktisk solskinn. Vi har kjære Britt Ida Loviisa, som i den tiden er den største  gleden og trøsten, det er hun som ikke lar oss være i depresjon. Hun er vår styrke. Og nEST. absolutt verste timing for åpning av en butikk. Eller kanskje ikke - det holder negative tankene unna.

Og i dag var det endelig solskinn i Lillehammer. En fantastisk dag. Utrolig varmt og koselig. Butikkvinduer er pyntet til 17.mai og alle koste seg ute. Det så ut som hele Lillehammer var på gatene.
Det var akkurat en slik dag jeg trengte  for a få energi. Vi gikk på tur, sju kilometer tilsammen. Det var virkelig en av de dagene hvor du ikke ønsket å sitte hjemme. Vi er litt på17.mai-mode vi også.