Pilte kummituslinnast - Pripjat

Tekst: Rune Thomas Ege, fotod: Lars Magne Hovtun. (Teksti ei hakanud ümber tõlkima, pildid räägivad enda eest.)

PRIPYAT (VG) Et par kilometer fra Tsjernobyl-kraftverket ligger et stille minnesmerke over historiens verste atomkatastrofe: Spøkelsesbyen Pripjat.

av Rune Thomas Ege in tirsdag, april 26th 2011

- Der sto TV-en. Og der, borte i hjørnet, sto sofaen.

Vladimir Verbitsky (47) peker mot et tomt hjørne. Han er tilbake i leilighet 16 – det som en gang var hans egen leilighet i Sovjetunionens mest moderne boligblokk i Sovjetunionens mest moderne by.

26. APRIL 1986. Verbitsky blir revet ut av søvnen av et voldsomt drønn. Han ser på klokken, som nærmer seg 01.30.

- Det hørtes ut som torden. Men det var en klar natt. Det var ikke noe regn. Så ble det helt stille, forteller Verbitsky.

Da vet han ikke at serien av eksplosjoner som rammer reaktor fire på kraftverket like ved vil skrive arbeidsplassen hans inn i historien.

Selv ikke da han og de 40.000 andre innbyggerne i Pripjat ble evakuert i dagene etter atomkatastrofen tenkte han at situasjonen var så ille.

Innbyggerne fikk beskjed om å bare ta med seg det aller viktigste. De skulle tross alt tilbake i løpet av noen dager.

Her viser Vladimir Verbitsky frem leiligheten der han og moren bodde frem til 1986. – Det var en fantastisk tid, sier han. Foto: LARS MAGNE HOVTUN

FEBRUAR 2009: Fra toppetasjen på hotellet har Vladimir panoramautsikt over Pripjat.

Teateret. Supermarkedene. Idrettshallen. Skolen. Hotellet. Fornøyelsesparken som aldri rakk å åpne. Alle praktbyggene står her fortsatt.

Men naturen er i ferd med å ta over. Ingen mennesker har bodd her på over to tiår. Verken Vladimir, moren hans eller de andre innbyggerne fikk noen gang vende tilbake til Pripjat.

23 år etter katastrofen viser Vladimir oss rundt i sin tidligere hjemby. Vi kunne ikke dra til Ukraina uten å besøke et av verdenshistoriens mest kjente steder, selv om vi bare skulle på guttetur til Kiev.

Nå går vi rundt i et dystert stykke moderne historie med geigerteller og guide.

Vær, vind og plyndrere har satt sitt preg på det som en gang var baren på hotellet. Vinduene mangler, malingen flasser av, et par stoler ligger slengt. Opp fra gulvet vokser et lite tre.

- Selvfølgelig er det tøft å være tilbake. Det vekker jo en del følelser. Men det er viktig å få vist frem hva som skjedde, sier Vladimir.

Han nikker mot den umiskjennelige rødstripete skorsteinen på Tsjernobyl-kraftverket som ruver mot horisonten et par kilometer unna.

Vladimir sukker tungt. Så sier han det alle tenker:

- Ingen kan dra herfra uten å bli beveget.

Tsjernobyl-kraftverket er i dag omgitt av en strengt bevoktet forbudssone. Innenfor denne er det forbudt å bevege seg uten å ha de rette adgangspapirene. Ifølge guiden Jurij bor det likevel rundt 350 mennesker innenfor sonen. Det er først og fremst eldre mennesker som ønsker å leve livet slik de alltid har gjort - der de alltid har bodd.

Byen Pripjat ble sjokkoppført på begynnelsen av 1970-tallet for å gi husly til arbeiderne ved Tsjernobylkraftverket, og var blitt selve symbolet på «det gode sovjetiske liv».

De rundt 50.000 innbyggerne i Pripjat kom fra hele Sovjetunionen, og kunne nyte godt av samfunnsgoder som blant annet kino, bibliotek, konserthall, moderne skoler, kultursenter og sportsanlegg.

Til og med et tivoli hadde de sovjetiske myndighetene bygget til innbyggerne i byen! Kanskje ikke så rart når gjennomsnittsalderen i Pripyat var 26 år. Tivoliet rakk imidlertid aldri å åpne. Det skull etter planen skjedd to dager etter Tsjernobyl-katastrofen.

Radioaktive radiobiler.

Da Pripjat ble evakuert, lot myndighetene innbyggerne tro at de etter kort tid kunne dra tilbake. Byen er derfor i dag en ubeboelig spøkelsesby som er forfallen, men likevel stort sett intakt.

Trappeoppgangen på vei opp til Vladimirs gamle leilighet.

Pripjat er i dag nesten som et fullskala museum som viser hvordan livet i Sovjetunionen var. Boligblokker, skoler, butikker, et hotell og en rekke andre bygninger ble forlatt som det sto etter ulykken.

Alt av inventar som møbler, bilder, TV-apparater, leker, verdisaker og klær ble forlatt slik det sto. Alt innbyggerne fikk lov til å ta med seg var en koffert med ting som klær, bilder og dokumenter som ikke hadde blitt radioaktivt.

Hotellet i Pripjat. Dersom du har spilt "Call of Duty - Modern Warfare 1" har du sannsynligvis vært der. I spillet skal du nemlig utføre en skarpskytteroperasjon fra toppen av det samme hotellet.

Her er et av de veldig avgrensede radioaktive områdene. Radioaktiviteten er veldig absurd å forholde seg til, egentlig. Dersom en ser bort fra knitringen fra geigertelleren føles alt normalt. Da er det lett å glemme seg ut. Heldigvis er guiden på vakt: "No, no! Don't go there! Very high radioation!!"

Ingen tvil om hvem som var den store helten på de sovjetiske barneskolene...

Det lokale supermarkedet.